Welcome to Europe

Det er European week på UWCCR, og rundt 40 europeere er i full sving med å dele sin kultur på forskjellige måter. I går hadde vi en simulering om innvandring i Europa. Alle ikke-europeere hadde fått en identitet og målet var å oppnå oppholdstillatelse i UWC-land. Alle europeerne hadde tatt på seg formelle klær og jobbet på forskjellige kontorer som innvandrerne måtte innom. Jeg var i "Bureau of Citizenship and Immigration Services", og min oppgave var å dele ut pass, for så å sende dem av gårde på sine respektive ruter.

Etter de hadde vært på mange forskjellige kontorer, mange ganger frem og tilbake, kom de tilbake, og hadde de fått tak i alt de skulle kunne de få oppholdstillatelse, noe som også ga dem en billett til snack, som i går var engelsk te og scones.

I dag har jeg tilbragt to timer på kjøkkenet for å tilberede franske crepes til hele skolen og i morgen skal vi lage bruschetta. Hver dag har vi forskjellige aktiviteter som til slutt ender opp med et show på fredag, europeisk brunch på lørdag morgen, og på kvelden skal vi ha rave i det uferdige "student center" som de holder på å bygge ved fotballbanen. Hei og hopp, velkommen til Europa i Costa Rica. 

Programmet for uka. Skål for europeisk effektivitet

Hiking på UWC Costa Rica

Av og til er det OK å ta en pause fra IB, innleveringer, klesvask og community-meetings, puste ut og få satt ting litt i perspektiv.

Viljami (Finland) og Katie (USA).

Nordiske samåringer og fjell i Costa Rica.

Utsikt fra stien volume one

Utsikt fra stien volume two.

Og til alle som jobber med søknadene sine akurat nå; masse lykke til!

Abrazos fra Miriam, UWC Costa Rica '13

En video fra Atlantic College med fokus på ’Lifeguard service' og andre utendørsaktiviteter.

Skamdigg dag i Canada

Tirsdag 17 januar ventet jeg lenger enn vanlig med å sto opp. Jeg hadde overhodet ikke lyst til det for jeg hadde måttet dele natten med en irriterende piping fra gangen. Det var 10 minutter igjen før klassen skulle begynne og jeg tenkte at nå burde jeg for alvor vurdere å stå opp. Akkurat da spratt Galen fra USA inn på rommet. Han forteller meg at det ikke er skole I dag, at det har snødd, at strømnettet er nede og at vi må ut for a lage skihopp. Jeg gav ham en god “jadu”, og trodde ikke på ham før jeg hørte jubel I gangen. Jeg innså også hvorfor det pep hele natten. Så tenkte jeg at jeg skulle bruke strømbruddet til å ta igjen litt søvn, men sånn gikk det ei. 

Klokken halv ni var det snoballkrig på skoleplassen. Folk som ikke engang har vaert borti snø før, var med. En del folk fikk for føste gang også kjenne hvordan det var å få en snøball i fleisen.  Joseph fra Sierra Leone var en av dem som gikk ned for telling. Det ble bygget snomenn og iglo, og ikke minst et skihopp. Gales og jeg brukte nærmere fem timer på å bygge det, men det var tilslutt veldig verdt det. Maten ble laget på utegrillene og jeg tror alle fikk frisket opp sin takknemlighet for mat og elektrisitet. Det smakte bedre enn aldri før. 

Været var helt fantastisk. Dét + skolefri og snøaktiviteter  gjorde campus til en utrolig livlig plass. Strømmen kom tilbake akkurat da det mørknet, og det gikk an å få seg en deilig dusj. Det skal bli mer snø og vind utover uken, og det buldrer i gangene til skolen et stort ønske om at flere greiner og trær skal dette ned og kutte strømkablene; for dette var en helt fantastisk dag! Jeg gleder meg til slutten av februar da fire andre og jeg skal til Utah en uke for a stå pa ski, samt lære folk med handicap det samme. Takk Gud for snø.

(klikk på bildene for å få dem store)

U-dub, yeah!

NATUR

Armand Hammer United World College

Hallo alle sammen!

Jeg har nå vært i UWC-USA i 1,5 måned, og jeg har det helt topp. Campus er konge, og folkene her er noen supre mennesker. UWC er herlig men livet er intens. Du har mye å gjøre hele tiden. Det første året er det kanskje ikke fullt så mye skole som andre året, men da er du med venner eller snakker med folk hjemmefra. Uansett, følte jeg at man ble overrasket av at man ikke har så mye tid til å snakke med venner og familie hjemme, men dette har også noe med tidsforskjellen på 8 timer.

Jeg har allerede opplevd flere utrolige ting. Jeg har opplevd Hot Springs, som er en av godene av skolen i usa. Det er enkelt sagt et naturlig boblebad i naturen, noe som er ganske digg etter en full dag med skole og arbeid. I de to første ukene dro vi 5 dager til en ranch noen timer unna, hvor vi også gikk en tur i fjellene, som også er en del av Wilderness, som er noe du må gjøre her. Men noe som var enda større, var turen til Grand Canynon, som jeg gjorde forrige uke. Jeg og mitt team, gikk i 3 dager ned i Grand Canyon og opp igjen, og jeg kan si deg at Grand Canyon er stort! Det er mye større enn det du tror, og følelsen av å være omringet av de massive fjellene, var helt utrolig. Hvis du noen gang får muligheten til å ta en tur i Grand Canyon, gjør det! er masse bilder på min og Heidi Egeland sin blogg, castlelifeuwc.blogspot.com.

Forrige uke ble jeg offisielt en del av UWC-USA, når jeg skrev meg inn i boka. Alle tidligere studenter har skrevet navnet sitt og hvor de kommer fra i den boka, og man kan bla seg tilbake for å se hva dine, for eksempel 7 og 8 åringer het.

 Dette er bildet av meg etter jeg skrev meg inn i den boka, med vår president, Lisa Darling.

Dette er fra Grand Canyon.


Hittil har UWC vært en drøm, med mye skolearbeid, men du blir ganske vandt til det. Til alle som tenker på å søke, så anbefaler jeg dere det sterkt, og til andre UWCere, UWC er fortsatt topp.

Fra Jørgen Johannes Liland, fra Oslo. UWC-USA